KOHT Arkitekter

Klæbuveien

Hello — We are KOHT.

An architectural design studio based in Trondheim, Norway.

Ved Døvekirken danner nye universitetsbygg en romlig innramming, der sletten under skråningen er det samlende elementet. Plassen berikes med små landskapsmessige inngrep, og tilrettelegger for utadrettet næringsvirksomhet. Parkplassen ved Døvekirken samler heller enn å bryte den nye universitetsstrukturen. Illustration by: Beauty and the Bit. 

Ved Døvekirken danner nye universitetsbygg en romlig innramming, der sletten under skråningen er det samlende elementet. Plassen berikes med små landskapsmessige inngrep, og tilrettelegger for utadrettet næringsvirksomhet. Parkplassen ved Døvekirken samler heller enn å bryte den nye universitetsstrukturen. Illustration by: Beauty and the Bit. 

Klæbuveien


Mellom knutepunktene i nord og sør etableres en sammenhengende struktur av universitetsbygg. Den ligger inntil gater med etablert bebyggelse på motsatt side. De nye bygningene vil gi særlig Klæbuveien ny impuls: gaten endres fra ensidig bebygget, lett slumrende boliggate til universitetsgate med betydelig aktivitet.

Studenter i bevegelse gir livlighet, mangslungen aktivitet. Sokkeletasjer med glassvegger gir visuelt mangfold og transparens til det innvendige program. Smutthull mellom byggene gir variasjoner i kontakten mellom gateplanet og den høyereliggende parksiden. Bebyggelsen har sokkelen som glassvegg mot gatesida og neste plan som glassvegg mot parken: poenget er at den visuelle kontakten mellom bygningenes innside og tilstøtende by skal være åpen og viet utveksling. Grøntdraget inngår som en integrert del av universitetetområdet og bystrukturen. Mellom lamellene sikres fotferdesel til bakre nivå gjennom tilrettelagte trapper.

 

En pause fra eksamenslesing i lesesalen på sokkelen langs Klæbuveien mot Høgskoleparken.

En pause fra eksamenslesing i lesesalen på sokkelen langs Klæbuveien mot Høgskoleparken.

Bygningene har et opphold ved den bratteste delen mot Gløshaugplatået ved det meget tette bartreholtet. Den har blitt en slags urskog med rotvelt og råtnende stammer. Det øker det biologiske mangfoldet og forblir uberørt. Ved Døvekirken danner nye universitetsbygg en romlig innramming, der sletten under skråningen er det samlende elementet. Plassen berikes med små landskapsmessige inngrep, og tilrettelegger for utadrettet næringsvirksomhet. Parkplassen ved Døvekirken samler heller enn å bryte den nye universitetsstrukturen.

Ny bebyggelse følger Schøyens gate fram til Hesthagen der den møter Knutepunkt Sør ved Innovasjonssenteret og den andre heisforbindelsen. Snittet mellom bygater og park tar opp høydeforskjellen slik at parksiden møter overside av sokkel. Det lille som tas av parken langs Klæbuveien kompenseres i rikt monn ved at parkskråningen gjøres vesentlig mer tilgjengelig, at parkkanten blir mer aktivitetsfylt, og at sambandet mellom Elgeseter og Gløshaugen blir radikalt styrket. 

Klæbuveien får ny impuls: gaten endres fra ensidig bebygget, lett slumrende boliggate til universitets- og bygate. Illustration by: Beauty and the Bit.

Klæbuveien får ny impuls: gaten endres fra ensidig bebygget, lett slumrende boliggate til universitets- og bygate. Illustration by: Beauty and the Bit.

"Veien Videre" kan leses som Klæbuveiens karakter av sykkelforbindelse gjennom universitetsutvidelsen og nordover til Bakklandet og Midtbyen, og sørover via Lerkendal mot E6. Men langs hele Gløshaugens skråningsfot vil Klæbuveien være universitetsgate i byen, ikke en fartsetappe i forstaden. Her bruker vi LIMOK-prinsippene i programmering og utforming.

Å sørge for kvalitativ forbedring av parkdrag og byrom er en viktig forutsetning for å etablere bebyggelse langs vestskråningen. Uten å gå på akkord med de universitetstekniske premissene for utbyggingen oppnår vi dette gjennom å løfte sokkel inn under terreng. Dette gir plass til fantastisk generøse og eksible arealer under bakken, der store arrangement og forelesninger kan foregå uten å påvirke den opplevde situasjonen omkring. Gjennom utadrettede og inviterende fasader aktiviseres Klæbuveien, samtidig som en forlengelse av parkdraget opp på taket av sokkel sørger for rekreative tilskudd til både park og bygg.En nedsunken sokkel vil være både kostnadsgunstig og klimasmart ettersom krav til fasade reduseres og de omgivende jordlag sørger for gunstige termiske forhold. 

Prinsipp-snitt Klæbuveien: Høgskoleparken og Klæbuveien møtes på ulike måter mellom lamellene, vegetasjonsfeltet langs veien kan brytes opp ved behov og Klæbuveien inviteres inn i den nye bystrukturen med åpne fasader. 

Prinsipp-snitt Klæbuveien: Høgskoleparken og Klæbuveien møtes på ulike måter mellom lamellene, vegetasjonsfeltet langs veien kan brytes opp ved behov og Klæbuveien inviteres inn i den nye bystrukturen med åpne fasader. 


Eksempelstudier av bygningstypologi

Snitt-eksempel gjennom bygg og park

Mot parken dykker sokkel inn under terreng. Dette gir plass til store mørke arealer under bakken, samtidig som en forlengelse av parkdraget opp på taket av sokkel sørger for kvalitative tilskudd både til park og bygg.

Auditorium kan innrettes med mobile sitterader, og på den måten gjøres til lokaler med stor grad av eksibilitet. Angitt bygningsbredde er kun én av mange mulige, og må ikke tolkes bindende. 

Planeksempel — Lærerstab

1. spontane møter

2. møterom

3. celle-kontor

4. kontorlandskap

5. sosialt arbeid

6 kjøkken

Planeksempel — Student

1. spontane møter

2. gruppearbeid

3. lesesal

4. undervisningsrom

5. sosialt arbeid

6. kjøkken

Planeksempel — Fri romfordeling

En godt balansert bygningsbredde gir stor fleksibilitet med tanke på programtilpasset romfordeling. Bygningstypen sørger for gode dagslysforhold, men kan like gjerne tildeles mørke rom, eller rom med andre behov.

 

Planeksempel — Gateplan

1. Utadrettet og inkluderende foaje

  • leseplasser
  • kafe
  • studentvelferd
  • utstilling
  • inkubator

2. Auditorium

3. Lyd og projeksjon